Oppsummert mener SF Kvinner det er to ting som er viktig for kvinnefotballen: 

  1. lovforslag som sikrer en mye høyere prosentandel opprykk og nedrykk de kommende 5 årene og
  2. en seriestruktur som mest mulig fast i den samme perioden og dermed gir forutsigbare rammebetingelser. 

Den positive effekten av forslaget er en raskere utjevning av nivået og forbedring av konkurranseaspektet i kvinnefotballen. 

Direkte opprykk for avdelingsvinnerne i 3. divisjon og utvidelse av toppserien til 12 lag er hovedpunktene i vårt forslag. Les hele forslaget her. (PDF, 989KB) 

På Forbundstinget i mars ble forslaget om at avdelingsvinnerne i 3. divisjon skulle rykke direkte opp nedstemt. Konsekvensene av dette ser vi nå med (1) kvalifiseringsspill som vil gå inn mot jul samt (2) satsende kvinnelag, som helt klart burde spilt på et mye høyere nivå, vil bli slått ut i kvalifiseringsrundene. Og vi ender opp med en opprykksprosent på 2%, mens det ideelt burde vært minst 10%. Alle disse lagene skulle vært på et høyere nivå og utfordringen er at klubbene ikke kan holde på satsende spillere når laget ikke får utvikling oppover i divisjonene. 

Et godt eksempel på utfordringene de siste årene ser vi i region Sør. De satsende lagene i regionen Strømsgodset, Start og SF Kvinner har stått i en slags opprykkskø. Start rykket opp i fjor og vant i år sin 2. divisjon som nyopprykket lag.SF Kvinner og Strømsgodset har i år vært på et eget nivå og begge lag har scoret over 100 mål. Det blir ofte spill mot et mål og lite utvikling og ingen god opplevelse for noen. 

Vi har de siste årene opplevd stadige endringer i seriestruktur og rammebetingelser. Forslagene har vært godt ment og vi er på rett vei, men vi må benytte forbundstinget 2025 til å foreta nødvendige justeringer av seriestrukturen som ivaretar perspektivene fra Europatoppen og Seriekomiteen sitt arbeid. 

(1) Konkurranseperspektivet (jevnbyrdighet, attraktivitet og kommersiell verdi); det er vel ingen tvil om at når flere lag kan rykke opp og ned, så øker dette konkurranseaspektet på alle de tre områdene. Kommersielt blir det flere spennende og avgjørende kamper, både 2. og 3. divisjon blir mer attraktiv, og til slutt bedre jevnbyrdighet ved raskere utjevning av nivåforskjeller.

(2) Kvalitetsperspektivet (fotballmessig kvalitet mellom linjene); kvaliteten på kvinnefotballen vil øke gjennom flere avgjørende kamper og at det raskere blir nivåutjevning. Videre vil lag og større klubber som satser på jentene komme seg opp på riktig nivå. Fremtiden til kvinnefotballen i Norge er i de største herreklubbene med anlegg og organisasjon for toppfotball. 

(3) Utviklingsperspektivet (som redskap for utvikling av morgendagens spillere); forslaget gjør det mulig å få til utvikling i regioner med geografisk nærhet til sentrale strøk som Oslo og Bergen uten utflytting, gjennom at de beste lagene faktisk kommer seg oppover i divisjonene når det er moment og gode generasjoner i klubben. Vi kan ikke forvente at talentfulle spillere/generasjoner forblir i sine klubber om ikke det er små muligheter å rykke oppover. For spillere som er landslagsaktuelle er det også et press fra landslagstrenere om overgang til toppklubber for å beholde plass på landslaget. Sistnevnte er ikke bra og bør løftes opp i seriekomiteen og Norsk Toppfotball Kvinner. 

Skal kvinnefotballen i Norge ta nye steg, må vi gjøre noe med den enorme sentraliseringen det er på toppnivå. Konsekvensen av denne sentraliseringen merker spesielt regioner og kretser som ligger tett på Oslo, men uten lag på høyere nivå.  Vi opplever stadig at spillere i 15-16 årsalderen som er landslagsaktuelle blir oppfordret om å flytte til Oslo. Dette tapper våre kretser for spillere og muligheten for å få lagene oppover i divisjonene. 

Sandefjord Fotball Kvinner understreker at det er uheldig å gjøre hyppige endringer. Det skaper lite forutsigbarhet for klubbene, som igjen er uheldig for spillerne. Kvinnefotballen fremstår useriøs og det kommer kommentarer som “dette skjer bare i kvinnefotballen”. Vi må bli kvitt dette stempelet. 

Årets 3. divisjon på Sør- og Østlandet har bekreftet at vi per nå har 3. lag som holder høyt 2. divisjonsnivå: Strømsgodset, Sandefjord og Raufoss. Kampene mellom disse lagene har vært på 1. divisjonsnivå både sportslig og toppserienivå publikumsmessig. Det er bare trist at to av disse lagene må forbli i 3. divisjon med stor fare for å miste spillere. 

Sandefjord Fotball Kvinner sitter ikke på fasiten på eksakt utforming av lovforslagene, men vi har forsøkt å komme med konstruktive forslag som ivaretar punktene ovenfor. Vi vil jobbe aktivt frem mot Forbundstinget for å sikre et flertall for et lovforslag som sikrer nettopp mer opp/nedrykk samt en bedre distriktsprofil på kvinnefotballen. Vi må få til utvikling i hele landet, ikke kun de sentrale områdene som dominerer i dag. 

For styret i Sandefjord Fotball Kvinner
Helge Krossøy
styreleder